Presentasjon av boken på Bibsyskonferansen 2014

12.mars presenterte jeg boken Praksisveilederen i skolen på Bibsyskonferansen i Trondheim. Boken ble presentert som et godt eksempel på hvordan man kan utvikle åpne digitale læringsressurser i høyere utdanning. Min del av presentasjonen starter fra 24:27 (lydopptak med lysbilder)

Ny utgave Rolf K. Baltzersen Praksisveilederen i skolen – Versjon 1.1

Vi vet hvor viktig det er at lærerstudentene får god veiledning når de er i praksis. Denne boken er ment å gi deg som veileder lærerstudenter en enkel praktisk og teoretisk innføring i tematikken. Boken presenterer de viktigste teorier og begreper relatert til veiledningspedagogikk. I tillegg er det flere kapitler som tar opp praksisveiledning i lærerutdanningen. Hovedmålet er å videreutvikle praksisveilederens (praksislærerens) teoretiske og praktiske veiledningskompetanse slik at man kan styrke sin egen evne til å involvere lærerstudentene i konstruktive læreprosesser. «Praksisveilederen i skolen» gir mange konkrete og praktiske råd om hvordan praksisveilederen kan jobbe med veiledning av lærerstudenten. Den beskriver flere viktige muntlige og skriftlige refleksjonsredskap som veilederen kan benytte seg av. I denne andre utgaven av boken (Versjon 1.1) har Baltzersen oppdatert teksten og lagt inn nye lenker til oppdatert fagstoff. ISBN: 978-82-93356-01-1 Pris: 27,- (kurs per 31.05.14) + frakt Sider: 165 Obs! Boken kan kun kjøpes i papir via nettbutikk og selges ikke i bokhandel. En gratis e-bokversjon finner du her.  Bokens ressursside finner du her. Den inneholder lenker til ekstra videoressurser og tankekart m.m. Dersom du underviser i faget og ønsker å vurdere denne boken for pensumlistene, kan du også be om få et vurderingseksemplar i papir. Send da en e-post til forfatter Rolf K. Baltzersen. Din tilbakemelding er viktig for den videre utvikling av boken, og du vil derfor etter en tid bli bedt om en gi en vurdering av kvaliteten på boken i tillegg til forslag til forbedringer.

For ytterligere informasjon:  Ta kontakt med forfatter Rolf K. Baltzersen.

Hvor koster egentlig en papirversjon av boken "Praksisveilederen i skolen"?

Hvis du ønsker en papirversjon av boken “Praksisveilederen i skolen” kan du kjøpe den via både Amazon US og Amazon UK. Her er noen eksempler på priser i forhold til frakt.

	Pris på bok	Leveringtid	Fraktpris	Total pris på bok
Amazon US	NOK 27,36	18-32 business days	NOK 49,63	NOK 76,99
Amazon US	NOK 27,36	8-16 business days	NOK 77,61	NOK 104,97
Amazon UK	NOK 39,46	5-10 business days	NOK 73,70	NOK 113,16

(Prisene vil variere noe. Denne prisvurderingen er gjort 31.05.14)

Det blir billigere hvis du kjøper flere bøker.  Kjøper du for eksempel 3 bøker med det billigste fraktalternativet fra Amazon US blir det 99 kroner I frakt (33 kroner ekstra per bok).  Kjøper du 10 bøker blir det 272 kroner i frakt (27 kroner ekstra per bok).

Praksisveilederen som rollemodell

I denne videoen blir ulike punkter berørt som er relatert til praksisopplæringen. Et interessant punkt er at praksisveilederen skal fungere som rollemodell for lærerstudenten.

Relevante artikler

- Mesterlære
- En modell for ferdighetsopplæring.

Praksisveiledning i lærerutdanningen

I denne videoen blir det sagt noe om hva praksisveiledningen bør handle om. Vær oppmerksom på at videoen stopper etter 7 minutter. Relevante artikler for videre lesning: 

- Praksisopplæring i lærerutdanningen.

- Skikkethetsvurdering.

- Didaktisk veiledningsstrategi.

- Handlings- og refleksjonsmodellen.

Å avklare forventinger

Tittel på videoen er «Avklare forventninger» og den varer 19 minutter (varighet 19:19). Dette er Del II – forventninger til veiledning. Helt i begynnelsen av samtalen fremhever veiledningspedagog Eva Bjerkholt betydningen av å avklare forventninger i veiledningen. Den lange videoen om dette temaet, viser at forventninger berører flere ulike områder. Bjerkholt påpeker også at man bør sette av god tid til å snakke om forventninger (18:00-1900). Her blir det vist til noen slike eksempler.

1. Å forklare hvordan veiledningsprosessen er organisert

Veileder bruker tid på å forklare hvordan ulike sider ved veiledningsprosessen er organisert.

For det første snakker veileder om hvordan hele veiledningsforløpet er organisert. Veileder forklarer for eksempel hva førveiledning er. Hun fremhever at det er viktig å få veisøker til å reflektere rundt det planleggingsskjemaet som er blitt laget. Førveiledning blir ofte ikke opplevd som så skummelt som etterveiledning fordi vurderingselementet da kommer tydeligere inn. For det andre blir det sagt noe om etterveiledningen. Veisøker gir da uttrykk for å ville starte denne refleksjonsprosessen slik at ikke vedkommende blir for mye påvirket av veileder og begynner å kopiere svarene. Ifølge Bjerkholt er det viktig at veisøker får tid nok til å vurdere hvordan man gjennomførte undervisningsopplegget. I denne fasen vil det oftere bli reist kritiske spørsmål.

Veileder sier også noe om selve strukturen for den pågående veiledningssamtalen. Hun nevner for eksempel at det er naturlig at de tar en oppsummering til slutt der de diskuterer om noe kan blir gjort annerledes neste gang de skal ha en samtale.

2. Om å gi og få kritikk

I veiledningssamtalen snakker også veiledningspartene om det å gi og få kritikk. I innledningen av samtalen forteller veileder at det kan være at veisøker får noen tøffe spørsmål.  Veisøker sier at dette er helt okay. Veileder påpeker videre at veisøker kan be om en «timeout» dersom dette er ønskelig (Rundt 2:00). Senere i videoen blir spørsmålet om kritikk tatt opp igjen og da presiserer veisøker at det er positivt å få kritikk (16:00).

Veileder spør veisøker: «Hvordan tenker du at jeg skal være?» Veisøker svarer da at vedkommende er opptatt av at veileder skal si sin mening. Veileder må være ærlig i sine tilbakemeldinger og «si det som det er». Bak dette ligger det nok en forståelse av at veileder skal vurdere veisøker. Utsagnet illustrerer at veisøker nok har noen forventninger om å bli vurdert, mens veileder ikke ønsker å vektlegge dette i like stor grad (12:30-1300).

Min kommentar

Det er interessant at veisøker presiserer at det er greit å få kritikk. Dette gjør det nok sannsynligvis lettere å håndtere kritikk i veiledningen uten at noen blir sure på hverandre.

3. Hovedkjennetegn ved samtaleformen

I selve veiledningssamtalen er det mange eksempler på at veileder beskriver hvordan vedkommende ønsker at veiledningen skal foregå:

3.1 Veisøker skal primært reflektere rundt sine egne valg

En sentral forventning hos veileder er at vedkommende ønsker at veisøker skal reflektere rundt sine egne valg:

- «Det er du som skal finne din stil. Det er mine forventninger» (Rundt 10:00).

- «Det er ikke sikkert du får svar på alt.» (…) «Jeg skal hjelpe deg til å finne svarene. Du skal slippe å få mine svar. Det er kanskje mitt mål. (rundt 5:00).

Mot slutten av samtalen gjentar veileder budskapet om at det er viktig at veisøker skal reflektere rundt det som blir gjort (16:00).

3.2 Åpen samtale uten frykt for å bli vurdert

Veileder sier noe at samtalen bør være preget av åpenhet: «Det må være lov å komme med tankene sine. Hvis ikke blir det en vurderingssamtale.» (10:00). Det er veisøkerens tanker som er det sentrale. Det blir også presisert at en veiledningssamtale er det samme som en vurderingssamtale. Veileder snakker også om hvilke forventninger hun har til veisøkerens rolle. Veileder spør: «Ser du for deg at du skal få svar fra meg». Videre sier veileder: Jeg har forventninger til at vi skal ha en dialog. At du tør å spørre, være ærlig, ikke være redd for å stille de dumme spørsmålene (Rundt 07:00). Veileder nevner også at hun er opptatt av å myndiggjøre veisøkeren (13:00).

Mine kommentarer

Et sentralt kjennetegn ved denne veiledningssamtalen er at veileder bruker mye tid på å forklare veiledningen. Veilederens egen rolle blir beskrevet flere ganger i løpet av samtalen. Selv om veileder også spør hva slags hjelp veisøker ønsker å få, kan man gjennom videoutdraget få inntrykk av at noen hovedføringer allerede er lagt. Den kanskje mest sentrale er at veileder ikke ønsker å gi for mange råd, men vil heller støtte veisøkerens egne refleksjoner. En viktig grunn til at dette temaet blir nevnt flere grunner er nok at veisøker vil kunne oppleve det som frustrerende og ikke få råd dersom man ønsker det. En viktig utfordring i samtalen blir derfor å få veisøker til å «innse» verdien a vå reflektere rundt egne handlinger selv om vedkommende i utgangspunktet kanskje eller ønsker å få råd.

Den sterke vekten på veisøkerens egenrefleksjon gjør kanskje at det blir litt mye monologisk metakommunikasjon. Det er veileder som i stor grad definerer hva som er den ideelle samtaleform i selve veiledningen. Veisøker skal få bestemme veiledningsinnholdet, men det er veileder som definerer samtaleformen. Samtaleformen er i mindre grad et diskusjonsemne. Hovedfokuset skal ligge på at veisøker skal prøve å reflektere rundt egne valg selv mer enn at veileder skal gi svarene.

Lenker til relevante artikler for videre lesning

- Å samtale om samtalen i veiledningen. 

- Åfå råd i veiledningen. 

- Det første møtet i veiledningen.

- Didaktiskveiledningsstrategi.

- Handlings- og refleksjonsmodellen.

Å snakke om innholdet i veiledningssamtalen

Denne opplæringsvideoen er angitt som del III av flere videoer som er produsert av veiledningspedagoger ved Høgskolen i Telemark. Den handler om innholdet i veiledningssamtalen (Varighet 07:36).

Sammendrag 

I begynnelsen av videoen stiller veiledningspedagog Eva Bjerkholt spørsmålstegn ved om veiledningen egentlig alltid må ta utgangspunkt i at man har et problem. Hun mener dette representerer et misforstått syn på veiledning. Veiledning kan like gjerne handle om noe man har fått til. Hun problematiserer også hvem som skal bestemme hva som skal tas opp veiledningen. Det kan være både praksisveileder, praksisplanen eller veisøker som legger føringer for dette.

I samtaleksempelet spør veileder om hvilke spørsmål veisøker vil ta opp i veiledningen. Veisøker nevner utfordringer i forhold til overgangen småtrinnet-mellomtrinnet. Veileder har her en åpen tilnærming der det også blir spurt om det er flere andre temaer veisøker ønsker at man tar opp. I den videre samtalen presiserer veilederen at kommentarer fra vedkommende ikke må bli oppfattet som en fasit. Veileder forteller at vedkommende ikke skal overføre sin stil til veisøker. Det er veilederens refleksjoner som skal stå i sentrum.

Eva Bjerkholt gjør en analyse av denne samtalen etterpå. Hun fremhever at det er viktig at flere perspektiver blir brakt inn i veiledningssamtalen. I eksempelet fokuserer for eksempel veisøker på elevgruppen, mens veileder fokuserer på faglig perspektiver. I tillegg poengterer Bjerkholt at innholdet i veiledningen bør både inkludere noe om «hva som har foregått» og begrunnelser for det man har gjort.

Mine kommentarer

Et interessant spørsmål i veiledningen er i hvilken grad veilederen skal gi «svar». Dette er noe som veisøker kanskje også vil forvente å få. Hvis man som veileder ikke vil gi for mange svar, blir det ekstra viktig at man sier noe om hvorfor man vil det skal være slik. Et annet interessant spørsmål er om veileder allikevel bør forsøke å gi noe svar dersom veisøker virkelig ønsker seg dette.

Videre lesning

Her vil følgende artikler kunne være aktuelle: Hva er veiledning?, Handlings- og refleksjonsmodellen, Skriftlige refleksjonsredskap i veiledningen, Verdsettende undersøkelse, Å samtale omsamtalen i veiledningen.